Prestestien Tannlegepraksis Logo

Tannlegevakt Bergen 06-24 alle dager

Ring automatisk ved å klikke her

Tannlege Bergen Behandlingsrom 1

Tannlege Bergen Behandlingsrom 2

Tannlege Bergen Resepsjon 1

Tannlege Bergen Resepsjon 2

Tannlege Bergen Venterom

Del på Facebook

Spør tannlegen

4.5 out of 5 (based on 214 ratings)

Husk at du alltid må til en undersøkelse for å få en riktig vurdering og et presist svar. Du må ta for gitt at et svar på internett kan være feil for deg, selv om det kan være korrekt generelt. Dette er ikke helsehjelp, men vennskapelig råd basert på innsender sin beskrivelse.

 

 

Munntørrhet og manglende evne til egenomsorg
fredag - 24 oktober, 2014

Hei

Jeg har en mange år lang sykehistorie, startet med en fysisk skade som ikke ble påvist på røntgen før etter noen måneder. Da ble jeg sykemeldt, men da var det "for sent", for jeg hadde sovet ekstremt lite og rast ned i vekt, var kroppslig helt nedbrutt og gikk inn en svært alvorlig depresjon. Dessverre er min historie en historie om manglende legeoppfølging, i realiteten nesten ingen fastlege, leger i vikariater, som gjerne ikke kunne ordentlig norsk. Etter flere år sendt av NAV til psykologpsesialist, som uttalte krast at i mitt tilfelle hadde hjelpen sviktet på alle områder. Kom da i terapi og fikk prøve ut antidepressiva, ble litt bedre etter noen år. Sluttet i terapi, det er jo ressursmangel. Skulle da gå til ukentlige samtaler hos psykiatrisk sykepleier, og tenkte det var greit, for da kunne hun fange meg opp dersom jeg ble alvorlig syk igjen. Ansvarsgruppe også opprettet etter en tid. Den hadde to møter, så sluttet den legen som hadde ansvaret for å innkalle til møter, og siden har det ikke vært innkalt til noe møte på 4 år, for alle disse vikarene følger visst ikke opp ting. Så sluttet jeg med medisiner som jeg skulle etter en tid, uten oppfølging forøvrig, for det var ingen til å følge meg opp. Ble svært syk som bivirkning av å slutte med medisinene, vet i ettertid at noen leger anbefaler å trappe ned den ene medisinen over 3 år.. Alvorlig deprimert og kraftig generell angst. Oppsøkte en lege, nok en gang en i kortvarig vikariat, fikk ingen hjelp, bare en resept på en angstmedisin som jeg aldri før hadde brukt, og det skulle ikke være noen oppfølging. Medisinen virket forrsten overhodet ikke. Sluttet å gå til lege, for jeg tenkte det var ingen vits, når jeg ikke fikk noen hjelp likevel. Og bestilte ikke ny tid hos den psykiatriske sykepleieren fordi jeg var så syk og ikke maktet å ta initiativ, og jeg har siden ikke hørt fra henne.. Sluttet med medisiner for to og et halvt år siden, bivirkningene ved å slutte har gradvis gitt seg, og jeg har lest mye og vært min egen terapeut, og under over under, nå er jeg svært mye bedre! Så til tennene. Pga medisinbruk var jeg svært plaget med munntørrhet. Hadde alltid med meg vannflaske, og brukte sterke sukkerfrie halspastiller dag og natt. Passet grundig på tennene, men dyre tannlegeregninger likevel. Tannlegen rådet meg til å bruke hjelpemidler fra apoteket, sugetabletter og gel om natten. Men det hjalp ikke. Så nevnte jeg tilfeldig for sykepleieren at jeg skulle til tannlegen om noen dager, og da kunne hun fortelle meg at jeg hadde krav på gratis tannbehandling fordi jeg kom inn under reglene for ukentlig hjemmesykepleie. Måtte da over til offentlig tannlege. Hos tannlegen tok de røntgenbilder. Tannlegen ba sekretæren se på røntgenbildene og hun sa at hun så ingen ting. Så tittet tannlegen på tennene mine i et par minutter, og sa at jeg ikke hadde hull, noe jeg selv ikke kunne skjønne. Jeg fortalte at jeg hadde ekstrem munntørrhet, og fikk nok en gang råd om sugetabletter og gel til å smøre på om natten. Det var ikke snakk om å få tannstenrens eller fluorpensling, og jeg tenkte at det hadde jeg kanskje ikke krav på som gratispasient. I løpet av de neste ukene mistet jeg store biter av tre tenner... Og gav opp. For jeg hadde passet på tennene mine som en smed, og enda skjedde dette. Og så var det som om jeg kuttet tennene mine ut av bevisstheten, det ble for vanskelig å forholde meg til i tillegg til alt annet, og det neste året pusset jeg overhodet ikke tenner, i kombinasjon med munntørrhet. Ja, det har vært kraftig tannpine, og rotbetennelser, men smerten i den alvorlige depresjonen er så uendelig mye verre, så tannsmertene ble nesten bagatellmessige i forhold. Etter et år, da jeg begynte å bli litt friskere, begynte jeg å pusse tenner igjen, men klarte ikke å gå til tannlege, og hadde heller ikke råd, og arbeidsavklaringspenger regnes ikke som fast inntekt, så jeg fikk heller ikke lån i bank. Det er tre år siden det gratisbesøket hos tannlegen. Det er to og et halvt år siden jeg sluttet med medisiner. Så jhar jeg endelig fått fast inntekt, uføretrygd. Og så kunne jeg en dag for noen uker siden ta opp telefonen og bestille time hos en tannlege. Og jeg har fått meg en privat tannlege som jeg har god kjemi med, og det er som jeg drømmer at jeg virkelig nå er så frisk at jeg har ressurser og kan. Hun sier at det hun ser er typisk for en pasient som har vært munntørr og manglet evne til egenomsorg. Men hvis man skal få refusjon for tannskader pga munntørrhet må munntørrheten ha vært målt mens man har den, og nå er jeg ikke munntørr, så lenge etter å ha sluttet med medisiner. Og manglende egenomsorg? Tja, kan nevne at jeg det samme året ikke åpnet post og ikke klarte med økonomi og regninger og telefoner.. Når jeg ikke har hatt oppfølging fra noen i hjelpeapparetat, hvem skal da kunne uttale seg om manglende egenomsorg. Så jeg må betale all behandling selv, det dreier seg om 90.-100.000.- . Er jeg bitter? Nei. Det var som det var, og jeg vil bruke min nyvunne friskhet, rssurser og energi på å se framover og bygge meg et liv og ikke på det som en gang var. Men det er litt rart: Hadde tannlegene jeg rapporterte munntørrhet foretatt salivamåling som de nok skulle ha gjort, vet jeg nå at jeg nok hadde hatt krav på gratis behandling. Og hadde jeg hatt oppfølging hos en lege hadde noen kunnet skrevet en erklæring om manglende evne til egenomsorg, eller fått noen til å hjelpe meg da jeg ikke hadde ressurser til å hjelpe meg selv. Og hadde den psykiatriske sykepleieren fulgt meg opp som hun nok skulle ha gjort, og jeg fremdeles hadde hatt kontakt med hjemmesykepleien, hadde jeg hatt krav på gratis tannbehandling. Men fordi noen andre ikke gjorde det de vel egentlig skulle ha gjort, må jeg nå betale selv. Det er vel sånn det er?

Hope!


Hei

Synes det er trist å høre at helsesystemet ikke har tatt godt nok vare på deg da du trengte det som mest. 
Flott at du har funnet energi og krefter til å kontakte tannlege igjen, og at kjemien fungerer bra, det er svært viktig.

Dessverre er dine rettigheter avhengig av hvilken helse som foreligger pr dags dato. Det betyr at "tilbakevirkende kraft" ikke gjelder i dette tilfellet.
Du forteller at du ikke er munntørr i dag, og at du ikke lengre har noen oppfølging av hjelpeapparat.
Jeg vil likevel ha kontaktet fastlege og forhørt meg om "din manglende evne til egenomsorg" fortsatt kan være gjeldende. Vi som tannleger har ikke full oversikt over et slikt sykdomsbilde og er avhengig av en erklæring fra fastlege eller annen behandlende instans.

Håper du finner den hjelp du trenger.

Mvh Tannlege Odd-Egil Mosseng.


Svar fra tannlegen





TLF. 55 18 28 33 /403 11 917

ÅPNINGSTIDER:
08.00-16.00
Annen tid kan avtales info

Akutt 08.00 - 24.00 info

klikk for kart

Vis kart