Hei!
Jeg plages av Hyposalivasjon/ munntørrhet grunnet medisinbruk. Jeg har gått på faste medisiner de siste 3-4 årene som har gitt meg veldig munntørrhet. Dette har ført til at jeg idag sliter med karies og skadet på tennene iflg av dette. Jeg har hatt forskjellige tannbehandlinger de siste årene, og det jeg stusser over og som jeg synes er uklart er hvordan den enkelte tannlege trekker fra Helfo refusjon eller ikke. Jeg har dokumentasjon fra min lege på at jeg går på faste medisiner som gir munntørrhet, og det er klare bevis på at jeg sliter med dette, det merkes ved språk, tungen sitter fast i munnen, jeg kan lespe og har ukontrollert spytt, smatter. Jeg ønsker å komme til en tannlege som ser på dette på en skikkelig måte, som tar meg imot og som kan vurderer mine nåværende tannproblemer på alvor. Hvordan kan man dokumentere dette annet enn ved medisinbruk, og synlige tegn. Jeg synes dette er utrolig frustrerende, da jeg samtidig med å komme til tannlegen med skade på tenner, sprekker, karies og annet, får beskjed om at de ser at jeg har god tannhygiene. Noe jeg har, pusser, bruker tanntråd, og flour, og har så og si 0 plakk. Jeg hadde ønsket meg ett regelverk som var lett forstålig og en tannlege som tar meg på alvor. Hvordan går jeg frem?!
Jeg bor i Oslo.
Hei,
Det er opp til hver enkelt tannlege å vurdere om du har krav på støtte. Til dette trenger man tilstrekkling info og dokumentasjon for å kunne forsvare hvorfor du eventuelt har krav på refusjon. Selv om man bruker medikamenter som gir munntørhhet, og føler seg munntørr, er ikke dette enbetydende me at man får støtte. Man må i tillegg ha en forhøyet kariesaktivitet (sprekker i tenne uten karies har feks ikke noe med medisinbruk å gjøre) over en periodes observasjon.
Dette er regelverket fra HELFO for pasienter med munntørrhet, her må det være tydelig at du utfyller alle kravene fra HELFO for å få støtte:
Hyposalivasjon: Det ytes stønad til tannbehandling i de tilfeller der behandler kan påvise at hyposalivasjon har medført økt kariesaktivitet, og at dette har ført til skade på tenner med vesentlig forringelse av tannhelsen. Stønad ytes kun i de tilfeller der det foreligger dokumentasjon på hyposalivasjon over tid, minimum ett år.
Legemidler er den vanligste årsaken til munntørrhet. Bruk av legemiddel som potensielt kan gi munntørrhet er imidlertid ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å få stønad etter denne bestemmelsen.
Hyposalivasjon skal dokumenteres i journal ved kliniske funn som underbygger at personen har tilstanden, og at dette har medført økt kariesaktivitet. Unntak fra observasjonstiden på ett år kan gjøres der det foreligger svært forhøyet kariesaktivitet og dersom verdiene for ustimulert saliva patologiske. Stønad ytes fortrinnsvis til konserverende (fyllinger) tannbehandling for påførte kariesskader.
Med vennlig hilsen
Prestestien Tannlegepraksis